Løvetannkirken

Utdrag fra boken

• "- Så det var deg jeg fikk. Typisk uflaks. Når jeg en eneste gang i livet skal få besøk av en prest så måtte det bli spirrevippen. Ja, ja du får gå i gang med sakene dine da.
  Iver ble stående og se seg omkring. De som hadde fulgt han hadde trukket seg tilbake og lukket døra etter seg. Han var alene i rommet sammen med Olga. Foruten senga der Olga lå, var det en rakrygget trestol vendt mot senga og et lite nattbord, og ellers ingen ting. Iver valgte å ignorere de avvisende ordene og satte seg forsiktig på stolen.
  - Du tenker på nattverden, jo jeg har med meg alt jeg trenger, men er det ikke noe du vil snakke om først? Sa han med så myndig stemme han kunne.
  - Hva skulle jeg ha å snakke med deg om?
  - Mange vil gjerne skrifte i en slik stund. Du vet jeg har taushetsplikt og det kan være godt å få lagt fra seg tunge ting før man møter sin skaper.
  Olga brast ut i en heftig latter som ble avbrutt av en hostekule. Hun var ikke så sterk hun gjerne ville gi inntrykk av. En tynn senete hånd som minnet Iver om en kråkeklo kom fram fra dyna og fant et lommetørkle på nattbordet. Omstendelig tørket hun seg rundt munnen før hun svarte:
  - Hvis jeg skulle fortelle alt det gale jeg har gjort ville jeg skremt vannet av deg, lillegutt. Og hvorfor skulle jeg det. Kan du gjøre noe med det. Det er ikke jeg som har bedt deg komme, det er denne svigerdattera mi som har funnet på det. Hun er en av dem som går i kirken, jeg gjør det ikke. Nei, kom i gang med denne mumbo jumboen din så hun blir fornøyd."